Visjon om en økonomi i samfunnets tjeneste – Den Europeiske Iustitia et Pax-kommisjonen

På årets konferanse til Den Europeiske Iustitia et Pax-kommisjonen krevdes det 21. mars fra regjeringene over hele verden blant annet å

• avtale en etisk atferdskodeks for finansinstitutter, som forplikter disse til transparens, regnskapspliktighet, aktelse av menneskerettigheter, skatterettferdighet og til en rettferdig fordeling av avkastning
• rettslig forbindtlig forplikte foretak til fullstendig og transparent blottlegging av alle aspekter av deres økonomiske aktiviteter, og dermed ta fatt på problemet om skatteflukt og skatteparadiser
• etterkomme forpliktelsen om å sette av 0,7% av bruttonasjonalproduktet til offentlige penger til utviklingssamarbeid
• innføre en finanstransaksjonsskatt, for å fremme initiativer for internasjonal utvikling og sosial rettferdighet, slik de ble foreslått av Den europeiske kommisjonen og vedtatt av 11 EU-land. Forslaget ser for seg en skattesats på 0,1% for aksjer og obligasjoner og 0,01% for derivatkontrakter

http://www.juspax-eu.org/en/home/20130213CADeclaration2013Advocacy.pdf

Viktigheten av å være separert – Å sette den offentlige interessen over bankene

Et bankatskillelsessystem er viktig for bankenes konkurranse og økonomien. Den 8. april har Finance Watch offentliggjort sitt argumentasjonsnotat «The importance of being separated – Making the public interest sovereign over banks» om fordelen av en atskillelse av kreditt- og innskuddsforretninger fra den risikable handelsforretningen innenfor Europas største universalbanker.

Finance Watch oppfordrer de politiske avgjørelsestakere til ikke å gi villedende påstander noe oppmerksomhet, som sier at allerede tilstrekkelige bankreformer er blitt gjennomført eller atskillelsen ville skade realøkonomien. Dagens banksektor kommer gjennom noen institutters refinansieringsfordeler i ubalanse, som forstyrrer konkurransen i banksektoren og hindrer banker fra å stå i totaløkonomiens tjeneste.

Generalsekretæren i Finance Watch Thierry Philipponnat sa at atskillelsesspørsmålet allerede er blitt analysert utførlig av en EU-ekspertgruppe: Vi trenger en bankstrukturreform. Politikken må nå være overbevist om å bringe ekte konkurranse og markedsdisiplin i banksektoren. Tiden for ubegrensede banksubvensjoner er over.

http://www.finance-watch.org/ifile/Publications/Reports/The%20importance%20of%20separation%208%20April%202013.pdf

Offshore Leaks: Østerriksk forsker krever at bankenes taushetsplikt må avskaffes

Kun personverninteresser bør gjelde, men ellers er bankenes taushetsplikt i dagens form utdatert, sier lederen av Det østerrikske institutt for økonomiforskning Karl Aiginger. Finansminister Maria Fekter er strikt mot debatten. De nye avsløringene om det globale nettet av skatteparadiser skjerper presset på de landene i EU, som fortsatt kjenner til bankenes taushetsplikt, deriblant også Østerrike. EU krever massivt at også Østerrike endelig slutter seg til det automatiske informasjonsutbytte av data om skatteutlendinger.

Karl Aiginger mener at Østerrike må gi seg selv et rykk mot mer gjennomsiktighet og ærlighet. Bruken av bankens taushetsplikt har bidratt til at både korrupsjonssaker og skatteflukt i de fleste fall ikke, men i hvert fall lenge ikke er blitt avdekket. En reform av bankens taushetsplikt må for utlendinger tilsvare de internasjonale reglene og for alle andre – hvis den i det hele tatt skal være forskjellig –omfatte en definisjon av forutsetninger, som kan gi vern. Der det ikke foreligger verneinteresser, må det også finnes maksimal og rask gjennomførbar gjennomsiktighet. Bankens taushetsplikt i dagens form må falle. Den lille sparerens verneinteresser blir brukt til å fremme store skatteunndragelser og illegale pengeoverføringer.

Hadde f.eks. tyske banker ikke bidratt til overføringene fra og til Kypros og Hellas, hadde finanssystemet vært stabilere og de nødvendige hjelpebetalingene mye mindre. Ved mistanke om skatteunndragelse, svarte penger eller korrupsjon, har bankens taushetsplikt ikke noen berettigelse.

http://kurier.at/wirtschaft/finanzen/wifo-chef-aiginger-das-bankgeheimnis-muss-fallen/7.754.707

Offshore Leaks: Hvordan skatteparadiser fungerer

Se i denne animasjonen hvordan investorer kan lage bedrifter og investeringsfond i offshore jurisdiksjoner, hvor det oppbevares anslagsvis en tredjedel av verdens formue.

http://www.washingtonpost.com/investigations/tax-havens-101-the-high-cost-of-going-offshore/2013/04/06/5d60aaaa-9ee7-11e2-a941-a19bce7af755_video.html

Europas mest farlige finansprodukter – Vinnerne er kåret!

Finansmarkedenes og –produktenes kompleksitet og ugjennomsiktighet, som til sist ledde til en global økonomi- og finanskrise danner fortsatt bakgrunnen for ikke tilstrekkelig investorvern og store problemer i realøkonomien, som f.eks. sultkrisen i 2008 gjennom prissvingninger pga. næringsmiddelspekulasjon.

Denne komplekse og ugjennomsiktige strukturen er skadelig. Derfor må det for det første settes opp motspillere til det beste for fellesskapet, som gjennomlyser denne strukturen og dermed stabiliserer finansmarkedene og forbedrer forbrukervern, og for det andre må Det europeiske system for finansiell tilsyn bruke seg av mulighetene sine å inngripe i markedene. Denne muligheten består, hvis finansmarkedsaktivitet truer det europeiske finanssystemets integritet og funksjonsmåte.

Derfor lagde en gruppe rundt europaparlamentsmedlemmet Sven Giegold i samarbeid med WEED en konkurranse, der forslag kunne leveres inn om hvorfor et visst finansprodukt fortjener betegnelsen «farlig», og en jury bestemte hvilke forslag det kunne stemmes over, før en avstemning på internett avgjorde hvilket som er det farligste. Og nå er vinnerne er kåret!

http://www.dangerous-finance.eu/

Fra gjeldsbaserte penger til sentralbankpenger – Overgangen til et stabilt og rettferdig pengesystem

Økonomiprofessoren Joseph Huber mener at den aktuelle bank- og statsgjeldskrisen ikke er en isolert hendelse, men står i en videreført kjede av slike kriser. Fra 1970 til 2007 skjedde alt tallrikere og tyngre blivende kriser på seg selv forflyttende «Hot Spots» i hele verden: 145 sektorielle bankkriser +208 valutakriser + 72 statsgjeldskriser = 425 systemrelaterte finanskriser.

Pengesystemet er den undervurderte faktoren av finanskrisen. Finanskrisene har, uansett de øvrige grunnene, en felles, for det meste miskjent årsak: Pengesystemet, det gjeldsbaserte pengesystemet (fraksjonelt reserve-banksystem). Det har unndratt seg stort sett fra pengemengdekontrollen gjennom sentralbanken. Den egentlige årsaken til finansiell instabilitet er overskuddsskapingen av gjeldsbaserte penger i banksektoren, spesielt av «systemrelevante» storbanken, gjennom tildeling av kreditt eller kjøp av verdipapirer eller saksverdier (f.eks. fast eiendom). Skapingen av gjeldsbaserte penger tjener til slutt mindre realøkonomien men snarere fremstilling av og som løftestang («leverage») til finansmarkedsinvesteringer.

De finansøkonomiske grunnene av krisen har en felles monetær årsak: Den multiple skapingen av gjeldsbaserte penger på basis av fraksjonelle reserver (fractional reserve banking).

http://postwachstumsoekonomie.org/Huber_Vom_Giralgeld_zu_Vollgeld.pdf

ESB vil at bankene får orden på balansene sine … med private penger

Den europeiske sentralbank – ESB – ved sentralbanksjefen i Nederlands bank Klaas Knot bekrefter at ekspropriasjon av det som noen har innestående i en bank i eurosonen kommer til å bli en viktig del av «europeisk likvideringspolitikk». Restruktureringen av de europeiske bankene kommer til å skje etter Kypros’ forbilde: Hvis nødvendig, kan alt som noen har innestående i en bank bli ekspropriert.

Dvs. at det på papir stående innskuddet ikke er verdt noen ting, hvis en «systemrelevant» skulle bank kollapse. Den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble innrømmer at sikring av bankinnskudd kan kun finnes så lenge som staten er solvent.

Den private bankkunden må altså informere seg om bankens tilstand ved å studere balansen deres eller prøve å skaffe seg en oversikt over bankens høyeksplosive, hemmelige og ikke balansepliktige derivathandelen. Begge deler er dødfødte, siden det i dag er umulig å vurdere bankens risiko, selv ved den største fagkunnskapen. Derfor er en nyorientering nødvendig, som innebærer utvidet bruk av kontant e.l.

http://deutsche-wirtschafts-nachrichten.de/2013/03/30/ezb-bestaetigt-die-bank-guthaben-in-europa-sind-nicht-sicher/

http://de.ibtimes.com/articles/26271/20130402/enteignung-von-sparguthaben-im-ganzen-euroraum.htm

The Chicago Plan Revisited – IVF-forskere går igjennom en radikal bankreform

Skal banker i fremtiden kun få lov å gi kreditter, hvis de har tilsvarende mye kontanter på lager? To IVF-forskere undersøkte følgene av en slik radikalreform og drar slutsatsen: Dette ville få i gang økonomisk verdiskapning og velstand. Milton Friedman, Walter Eucken og Irving Fisher var allerede overbevist om det: For å stabilisere og sikre finanssystemet skulle staten forby bankene å få nye penger i omløp, når kreditter utstedes. En bank skulle kun kunne utstede en ny kreditt, hvis den råder over tilsvarende kontantreserver.

Dette ville forandre bankers bedriftsmodell fundamentalt. Frem til nå må banker nemlig kun ha kontantreserver til en brøkdel av kredittene deres og således utstede ubegrenset med kreditt og dermed skape penger: Kreditten betales til kredittakeren ved å overføre pengene til kontoen hans, som får pengene (som til da ikke hadde funnets) i omløp ved å betale regningene sine

Siden den siste finanskrisen opplever ideen om full dekning av kreditter en gjenfødsel. I Sveits vil foreningen «Monetäre Modernisierung» rundt økonomen Hans Christoph Binswanger få igjennom en folkeavstemning om denne. I Tyskland krever initiativet «Monetative» rundt økonomisosiologen Joseph Huber også: «Alle penger skal utelukkende skapes av en uavhengig offentlig institusjon.

http://www.handelsblatt.com/politik/oekonomie/nachrichten/vollgeld-iwf-forscher-spielen-radikale-bankreform-durch/7008170.html

Formuesulikhet i USA

Wealth Inequality in America – http://youtu.be/QPKKQnijnsM

Dyp kløft mellom fattig og rik i Tsykland

En aktuell undersøkelse fra «Deutsche Bundesbank» viser: Avstanden er enda tydeligere enn «Armuts- und Reichtumsbericht » – fattigdoms- og rikdomssrapporten – fra regjeringen viser. De rikeste ti prosent av alle husholdninger eier 58 % av den totale tyske privatformuen! Regjeringen meldte om 53 % i rapporten sin, men dataene dens var fra 2008. Uansett er en sak klar: Forskjellene mellom formuene blir bare større og større.

Undersøkelsen av omtrent 3.500 husholdninger viser: I gjennomsnittet råder tyskerne over en formue på omtrent 1,5 millioner kroner, men nesten tre av fire husholdninger ligger under denne verdien. Medianverdien, dvs. den husholdningen, som er rikere enn den mest fattige halvdelen og mer fattig enn den rikeste halvdelen, råder kun over en formue på 375.000 kroner. De mest fattige 7 % har tom. en negativ nettoformue, dvs. mer gjeld enn formue. Oppover tiltar formuen rask: Di rikeste 10 % av befolkningen eier minst 3.315.000 kroner, og den rikeste hundrededelen minst 14,25 millioner kroner.

Dermed er fordelingen i Tyskland entydig mer ulik enn i andre land. Men til tross for den ulike fordelingen, har tyskerne i snitt mindre formue enn menneskene i andre EU-land.

http://www.handelsblatt.com/politik/deutschland/vermoegensverteilung-tiefe-kluften-zwischen-arm-und-reich/7964564.html